Oslo Symfoniorkester er et av landets største orkestre og har en utstrakt og variert virksomhet i det offentlige rom. Selv om orkesteret er over 90 år er medlemmene i alle aldre. Samarbeidspartnere og oppdragsgivere spenner fra Oslo kommune og festkonserten på 17.mai i Karpedammen på Akershus festning til kirkekonserter og framføring av korverk som Verdis Rekviem. Repertoarlisten er omfattende og i løpet av 2018 framførte orkesteret 41 musikkverk på 11 ulike konserter. Det sist skrevne verket var En sang til motet av Mikael Wiehe og det eldste verket Messias av Georg F. Händel.

Spilleglede står sentralt og er en fellesnevner for all aktivitet, både på prøver og i oppdrags- og konsertsammenheng. De fleste medlemmer har sin profesjonelle karriere utenfor orkesteret men musikken er en viktig og givende men krevende hobby, som stadig byr på nye og spennende utfordringer.

Vil du vite mer om oss og om hva som kreves for å være med? Les mer her.

Har du et oppdrag til oss? Kontakt oss.

Kunstnerisk leder Jan Ola Amundsen har utdannelse fra Universitetet i Oslo med musikkvitenskap som fag og med trompet som hovedinstrument. Han startet som dirigent i Oslo Symfoniorkester i 1980 og har målrettet arbeidet orkesteret fram mot bredde i repertoar, variasjon i musikalske oppgaver og rikt samarbeid med enkelt musikere, kor og ulikeprosjektarrangører. Jan Ola Amundsen er opptatt av at orkesteret skal innstudere og formidle ny musikk, og under hans ledelse har orkesteret urframført og spilt flere verk av blant annet Kjell Mørk Karlsen, Trygve Madsenog Morten Gaathaug. Amundsen er også musikalsk leder for Romerike Symfoniorkester og dirigerer jevnligandre av NASOL sine medlemsorkestre. Tilknytningen til NASOL (Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund) har han også som daglig leder.

‍

“Det var en lørdag aften...” i 1927, altså for 90 år siden at orkesteret så dagens lys. Spilleglade og entusiastiske Erling Nordlie, Nils og Toralf Kinnerød og Godvar Hagan dannet Kampen KFUM’s orkester “ARIOSO”. De fikk med seg blant annet 12 år gamle Arvid Fladmoe på fiolin, og ved fylte 18 år overtok han dirigentpinnen. Orkesteret spilte på hans debutkonsert, og i årenes løp var han en inspirerende drivkraft i orkesteret.

I de ellers så harde tredveårene var orkestervirksomheten svært god. Tross knapp økonomi arrangeres en rekke samarbeidskonserter med kor i hovedstaden, og orkesteret legger ut på sine første turnéer utenbys. Fordi orkesteret i stor grad bestod av unge menn, falt det naturlig å være sammen om andre aktiviteter enn musikken; i idrettskonkurranser stilte orkesteret med eget fotball- og skøytelag.

Ved 15-årsjubiléet i 1942 holder orkesteret konsert i Forbundssalen, hvor de presterer å spille for fullt hus. Verd å merke seg, da salen rommet 900 sitteplasser! Nå var det slik at profesjonelle kunstnere streiket i protest mot tyskerne, mens amatører kunne opptre. Kanskje var hovedstadspublikummet hungrige på kulturtilbud, så derfor denne store tilstrømmingen. Knut Nystedt, orkesterets dirigent over to perioder, ledet denne konserten.

I forbindelse med Holmenkolldagen i 1948, holdes idrettsgudstjeneste i Trefoldighetskirken. Orkesteret deltar, og stor var skuffelsen da Kronprins Olav på grunn av stramt tidsskjema forlater kirken i de første taktene av konsertens høydepunkt: “Fireworks Music” av Händel. På samme konsert henger stemmetonen fra orgelet seg opp, og en av orkesterets eldre fiolinister som ikke hadde oppdaget uhellet, utbryter irritert så det høres i hele kirken: ”Nå må vi da ha hørt denne a’en lenge nok!”

Så flytter orkesteret til Oslo KFUM i Møllergaten 1, hvor de knytter nye kontakter. Først og fremst med andre underavdelinger i KFUM, som gir orkesteret mange oppgaver innen foreningen. I mange år medvirker de ved andakten i Oslo rådhus julaftens morgen. Det bygges nytt hus i Møllergaten 1, og orkesterets konsertmester Odd Sevåg ordner det slik at det nå sterkt reduserte ensemblet øver på Sagene skole under hans ledelse. Da åpningshøytideligheten i det nye KFUM-huset går av stabelen, har orkesteret knyttet til seg bratsjisten Gunnar Fjeldheim som dirigent. Han bygger orkestret ut til symfonisk besetning, og den idérike og energiske formann Birger Bjercke leder orkesteret inn i en svært aktiv periode. I 1969 og 1970 holder orkesteret 15 konserter årlig.

Arvid Fladmoe gjestedirigerer ved 50-årsjubiléet. Det avholdes også en kirkekonsert i anledningen, og her urfremføres Knut Nystedts “Et norsk Te Deum” for kor og orkester. Konserten fikk svært positiv omtale i Aftenposten.

Det går stadig meget bedre, og da Jan Ola Amundsen overtar som dirigent i 1980, starter det vi får kalle “den store rekrutteringsperioden”. I 1987 teller orkesteret 70 medlemmer, og orkesteraktiviteten fra da og frem til i dag har vært svært utfordrende og variert. I dag består orkesteret av over 90 musikere i alderen fra 20 til over 80 år.

“Unge talenters konsert” ble etablert i 1986. Her fikk unge musikkstudenter en sjelden anledning til å fremføre et solistverk akkompagnert av symfoniorkester. Etter åtte år med stor interesse og publikums- tilstrømming, hadde den, som eget arrangement, utspilt sin rolle. Imidlertid slippes fortsatt unge talenter til som solister, blant annet gjennom samarbeidet orkesteret har med Ungdommens Musikkmesterskap (UMM).

I 1985 ønsket Odd Sevåg, som hadde gjort en formidabel innsats som orkesterets konsertmester i mer enn 30 år, å gå tilbake til funksjonen som tuttimusiker. Man valgte da å ha en profesjonell musiker i denne rollen, en som også kunne instruere strykerne. Arne Jørgen Øian har hatt denne oppgaven siden 1987. Med sin tålmodighet og utsøkt faglig dyktighet har han også en stor del av æren for orkesteret gode utvikling.

I 1990 avvikles orkesteret som underavdeling i Oslo KFUM og i juni 1992 er vi husløse. Først høsten 1993 får vi fast øvingslokale på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Orkesteret har mange gode samarbeidspartnere. Foreningen Tårnseilerne engasjerer orkesteret til det årlige Operaballet i Den Gamle Logen. Ved Oslo kommunes årlige 17. mai-konsert har vi medvirket siden 1993. I tillegg medvirker vi årlig ved flere korkonserter. I de siste årene har orkesteret hatt godt samarbeid med Oslo Bach-Kor og dirigenten Iver Kleive, samt mange oppdrag for Glogerakademiet på Kongsberg.

På den litt utradisjonelle inntektssiden, kan vi nevne statistarbeid ved ulike filminnspillinger. Økonomiske resultater av all denne innsatsen gir oss anledning til profesjonell instruksjon på gruppeprøver, helgeseminarer og turnéer utenbys og utenlands. Som gjestedirigenter har vi hatt anledning til engasjere de fremste norske dirigentene. Unge dirigenter har også sluppet til gjennom vårt samarbeid med dirigentklassen ved Norges musikkhøgskole.

Våre fire turnéer til Danmark på 90-tallet står som uforglemmelige opplevelser, både musikalsk og sosialt. Det samme gjør orkesterets reiser til Kina, Irland, Latvia, Island (sammen med Sissel Kyrkjebø), Ukraina og senest (i 2015) til Kroatia.

Orkesteret er aktivt og virksomt med fremførelser av nye norske verk og har i den forbindelse urfremført flere verk av komponister som bl.a. Kjell Mørk Karlsen, Trygve Madsen og Morten Gaathaug.